Å lykkes som arrangør avhenger av å kommunisere med omverdenen. Vi vil i denne delen se nærmere på forholdet mellom en organisasjon slik den egentlig er, og slik den fremstår for omgivelsene.

Klubb- og festivaldrift er et puslespill med mange brikker. Til sammen skal brikkene danne en helhet og stedets identitet. Her inngår alt fra artistene dere presenterer, lokalene og omgivelsene dere arrangerer i, til markedsføring, publikum som besøker arrangementet, billettprisen, vareutvalget osv. Alle disse aspektene spiller inn på det som utgjør arrangørens profil.

Innholdet er viktigere enn innpakningen! Et godt produkt er kjernen i all markedsføring. Dermed må man også ha et meget bevisst forhold til hva man presenterer hvor og når. Den viktigste medspilleren her er publikum. Det er de dere arrangerer for. Hvis det ikke kommer publikum på arrangementene, er det noe som mangler.

Publikums preferanser er ikke konstante – de er under stadig forandring. Denne prosessen er det mulig for dere som arrangører å påvirke gjennom å utfordre og oppdra publikum. For å komme dit er det viktig at dere er aktive og ligger i forkant. Har dere ikke allerede har tatt en grundig gjennomgang på mål og målgrupper er dette stedet å starte arbeidet. Alt markedsføringsarbeid handler i bunn og grunn om å vite hvilke målgrupper man ønsker å nå, og å legge en strategi for hvordan disse gruppene skal nås.

Grafisk profil

Den grafiske profilen omfatter alt visuelt materiell som arrangøren presenterer. Det kan være plakater, flyere, programhefte, pressemeldinger, annonser, nettside, formelle brev og merchandise. Store organisasjoner har vanligvis et designprogram hvor hele den grafiske profilen er beskrevet ned til minste detalj, og hvor det gis anvisninger for utforming av alle trykksaker. Dette vil for mange arrangører være unødvendig, men tankegangen er fornuftig. Det må være lett å se hvem som er avsender, og leseren bør få et umiddelbart inntrykk av hva avsenderen står for identitetsmessig. Det viktigste er å være seg bevisst at design og språk sender ut signaler om stedet, musikken og organisasjonen som helhet.

Hovedingrediensen i den grafiske profilen er logoen. En god logo bør være enkel og tydelig, ikke for stor, gjerne i få farger, og lett gjenkjennelig på alle typer trykksaker.

Har dere først fått innarbeidet et navn og en logo, skal det tungtveiende grunner til for å endre på det.

I bunn og grunn handler merkevarebygging om å gjøre et produktnavn kjent, og å skape gode assosiasjoner til det. I arrangørenes verden vil det si navnet på arrangementet/klubben, eller kanskje på et konsept. Her er det egentlig bare fantasien som setter grenser, men det finnes noen klassiske metoder. Et minimum er å få med logoen på alt materiell dere sender ut. Det sikrer at logoen blir sett, og forhåpentligvis gjenkjent. Et steg videre er å lage egne profileringsartikler, for eksempel T-skjorter, nøkkelsnorer, buttons og lignende. Her er det bare fantasien som setter begrensninger.

Programprofil

Programprofil er selvsagt essensielt for kulturarrangører. Hvilke sjangre eller kunstneriske uttrykk dere presenterer, har også mye å si for andre valg som utgjør deres identitet eller profil. Vi har i utgangspunktet to måter å jobbe med booking på. Teoretisk kan vi beskrive dette som produktorientert vs. markedsorientert tankegang. Den første er lett å kjenne seg igjen i. Man booker kvalitetsartister, og disse ønsker man å presentere for sitt publikum. Her trengs det et markedsføringsapparat for å overbevise publikum om at arrangementene er verdt å besøke. Det motsatte er å undersøke markedet, og se etter behov. Er det mange som liker en bestemt sjanger, tilbyr man artister innenfor denne sjangeren uavhengig av hva man selv liker. En miks av de to vil kanskje være å anbefale. Kunsten er å utfordre publikum med noe de ennå ikke vet at de liker, men også gi dem en sikker vinner når det skulle passe. Gi og ta.

Merkevarebygging

All kommunikasjon med omgivelsene er med på å gi et inntrykk av organisasjonen. Den beste måten å sikre at budskapet er enhetlig og korrekt, er å utarbeide en god og fyldig beskrivelse av organisasjonen og den aktiviteten dere driver. Denne bør minimum alle i styret kjenne godt til og ha lett tilgjengelig, og den må gå igjen i søknader, årsrapporter, vedlegg til pressemeldinger etc. Kombinert med en klar grafisk profil sikrer det at dere blir gjenkjent og at folk etter hvert husker hva dere står for.

Det er viktig at alle som kommuniserer til publikum er innforstått med en felles profil og strategi for markedsføringen. Snakker alle samme språk vil det være lettere for både publikum og samarbeidspartnere å videreføre den kommunikasjonen dere ønsker å fremme.

Involver både frivillige, crew, samarbeidspartnere og publikum mest mulig. Gi gjerne eksklusiv informasjon før det offentliggjøres for å bygge eierskapsfølelse blant frivillige og samarbeidspartnere. God omtale fra artister som har spilt hos dere, leverandører og publikum er minst like mye verdt som alle andre markedsføringskanaler. Det er derfor viktig at alle involverte forholder seg profesjonelt og er godt informert.

Det er alltid viktig å gi omverden den informasjonen de trenger når de bør ha den. Har dere gjort en booking, så la miljøet få vite det. Har dere økonomiske problemer, eller problemer med likviditeten, bør dere gi beskjed til leverandører eller andre berørte parter. Ønsker dere å omdisponere litt på offentlige tilskudd; spør først om det er greit. Informer, vær ærlig og spill på lag, da sikrer man seg mot unødvendig irritasjon og mistro.

Skaff deg faste kontakter i lokal og relevant presse, personlig kontakt gjør det mye lettere å komme gjennom mylderet av nyhetstips og pressemeldinger, spesielt nå som kulturjournalistikken får mindre spalteplass enn før og nåløyet har blitt enda trangere. Ta hensyn til at journalistene har lite tid og se på dem som samarbeidspartnere. Pitch saker i god tid og tenk gjerne som en journalist når du foreslår saker. Mange journalister ønsker eksklusivitet i nyhetssaker, og det kan være lurt å ha en åpen dialog med de forskjellige mediene om dette. De fleste tradisjonelle medier har redaksjonsmøter hver mandag morgen, prøv derfor å time pitcher på nyhetssaker i god tid før møtene. Ikke vær redd for å følge opp pressemeldinger og pitcher per mail på telefon. Det er lov å mase, men hold en vennskapelig tone og vis forståelse for at pressen også må prioritere.

De fem klassiske nyhetskriteriene (omtales som KVISA) kan være et godt utgangspunkt for en pressemelding eller pressepitch. Omfatter saken din flere av disse kriteriene har du større sjanse for å bli møtt med åpne armer hos pressen:

Konflikt: Konflikter vil skape følelser og reaksjon, og vil ofte resultere i at folk vil velge sider og dermed engasjere seg.
Vesentlighet: at en sak er interessant for målgruppen din, og at den berører folk.
Identifikasjon: jo mer vi kan kjenne oss igjen i en sak, jo mer interessant vil den bli.
Sensasjon: en oppsiktsvekkende sak vil ofte gi mye oppmerksomhet. Om saken overrasker folk, vil saken vokse.
Aktualitet: saken må være aktuell og kunne settes på dagsorden.

Når du skal pitche en nyhet kan det være greit å ha journalistens gode hjelpere i bakhodet:

Hva skjer?

Hvem skjer det med?

Hvor skjer det?

Når skjer det?

Hvorfor skjer det?

Hvordan skjer det? 

Strukturering av en pressemelding

Typisk strukturering av en pressemelding ser gjerne ut som en omvendt pyramide der det viktigste kommer først. Må noe klippes vekk, gjøres det som regel mot slutten og dermed blir det viktigste i oppslaget stående igjen. En pressemelding bør ha samme oppsett som en standard nyhetssak med overskrift, ingress og flere avsnitt med overskrifter. Vær så konsis som mulig, spiss innholdet og bruk gjerne sitater fra pressekontakt/styreleder/bookingansvarlig eller den som har ansvar for offentlige uttalelser i organisasjonen. Husk også kontaktinformasjon og et kort avsnitt om arrangøren/organisasjonen. Legg ved høyoppløselige pressebilder og logoer, gjerne i lenke til dropbox eller annen form for fildeling, slik at det ikke fyller opp innboksen til mottaker.

Den tradisjonelle formen for markedsføring av arrangement med plakater og flyers er fortsatt viktige elementer av en helhetlig kommunikasjonsstrategi. I kombinasjon med digital markedsføring og pressearbeid vil trykt materiale løfte oppmerksomheten for arrangementet. Tenk strategisk på plassering av plakater og flyers, hvem skal du nå, når og hvor er det aktuelle publikumet til stede?

Eventkalendere på nett og i trykt media er også en viktig plattform å huske. Akkurat som plakater man går forbi er slike kalendere informasjon man gjerne skummer forbi men jo oftere man blir informert om et arrangement, jo lettere er det å huske det og bli overbevist.

Ikke undervurder viktigheten av nettside og nyhetsbrev. En velfungerende nettside bør være så enkel som overhodet mulig, lett å finne fram på og informativ. Publikum, bookingagenter, artister og andre oppsøker nettsiden din for å finne adresse, kontaktinfo, program, tidspunkt og billetter. Nyhetsbrev kan fungere godt for å få spredt informasjon om programslipp, endringer og sendt ut påminnelser om kommende arrangementer. De fleste sosiale medier kan brukes for å lenkes opp mot nyhetsbrev.

Husk å dokumenter dine arrangementer med video og foto, både for bruk i egne kanaler men også for å kunne dele med artister og presse ved forespørsel.

En nettside er ofte viktig for arrangører og andre merkevarer. Her kan du presentere all informasjon som er viktig, for eksempel program, tider, praktisk info og hvor man kan kjøpe billetter. Her har dere en god mulighet til å vise hvem dere er gjennom å presentere deres program/tilbud, hva dere står for og all nødvendig praktisk info (tider, ankomst, hvordan man kan kjøpe billetter etc). Nettsiden bør utformes i tråd med deres visuelle identitet: Tenk at førsteinntrykket skal være gjenkjennelig gjennom aspekter som logo, fargepalett og øvrig grafisk profil. Nettsiden bør utformes sånn at publikum enklest mulig finner det de er på jakt etter. For arrangement vil det gjerne være datoer, program og informasjon om billetter. 

En nettside skal også være universelt utformet. Det innebærer noen krav til lesbarhet som avhenger av blant annet fargebruk og skriftstørrelser. Du kan lese mer om universell utforming her.   

Mange nettsideplattformer tilbyr enkle analyseverktøy slik at du kan følge med på antall besøkende/brukere på nettsiden og hva de gjør inne på nettsiden. Et alternativ til dette er Google Analytics. Dette kan gi en pekepinn på hvilket innhold som er av interesse, og kan brukes til å gjøre leseropplevelsen bedre med å gjøre dette enklest mulig å finne.  Hvis du for eksempel ser at mange bruker nettsiden din for å oppsøke informasjon om hvordan man kan reise til ditt arrangement, er dette noe som bør ligge godt synlig.  

En nettside vil også gjøre det enklere for publikum å finne informasjon om deres arrangement via søk. Søkemotoroptimalisering er et eget fagområde som handler om å svare på kravene en søkemotor stiller for å rangere best mulig i søkeresultatene. Nå blir også optimalisering for KI-tjenester som ChatGPT og Gemini stadig viktigere. 

Mens store arrangører gjerne har leverandører på nettsideløsninger, er det også mulig å sette opp gode og brukervennlige alternativer selv gjennom tjenester som Squarespace, Wix og Wordpress. Her er det deres ressurser og behov som avgjør. 

Dersom dere ikke har kapasitet til å ha en egen nettside, finnes ulike tjenester som samler arrangement på nett. Flere billettjenester gjør automatisk dette, og for arrangører som holder til i byer hvor Broadcast er tilgjengelig kan det være et fint alternativ eller supplement. Broadcast tilbyr også integrert programvisning på din egen nettside. 

Med nyhetsbrev kan du bygge et eget publikum som du kan kommunisere direkte med på egne premisser. Mange opplever at det er en gunstig måte å promotere sine arrangement og bygge tillit hos sitt publikum. 

Her kan man gjerne eksperimentere med innhold. I tillegg til å dele artistslipp, nyheter og eksklusive tilbud, kan man gjerne tilby lengre redaksjonelle tekster som for eksempel lar leserne bli kjent med artistene dine eller arbeidsprosessen din. En miks av salgsdrivende innhold og annet, som for eksempel interessante eller lærerike tekster, kan være en god vei å gå. Tenk at det skal gi en verdi til leseren av nyhetsbrevet, ikke bare at dere skal pushe billettsalg direkte. 

Mange rapporterer om gode tall for konvertering (som for arrangører ofte vil si salg av billetter til arrangement). Det kan blant annet ses i sammenheng med at abonnenter av ditt nyhetsbrev allerede er et varmt publikum: de kjenner til deg og har valgt å følge ditt nyhetsbrev, dermed er de allerede et steg nærmere kjøpsbeslutningen enn de som ikke har et forhold til din merkevare. Mange abonnerer på nyhetsbrev fra venues eller festivaler de liker for å få med seg artistslipp, og vil være interessert i å kjøpe billetter når det kommer noe de vil se. Mange har kanskje også meldt seg opp til nyhetsbrevet for å få tilgang på et forsalg. 

Man kan bygge en abonnementsliste for sitt nyhetsbrev på flere måter. Det er viktig å ha påmeldingen godt synlig på nettsiden, for eksempel i en boks på forsiden eller som en pop-up når man først besøker nettsiden. Dermed kan folk ta et aktivt valg om å abonnere på nyhetsbrevet. Tilgang på forsalg og andre goder er også en fin måte å bygge sin liste på. Flere billettleverandører kan også sette opp et alternativ for godkjenning av å motta nyhetsbrev i kjøpsprosessen, slik at du kan innhente abonnenter blant dine kjøpere. Dersom man skal satse på nyhetsbrev, anbefaler vi å sette seg inn i GDPR-regler for oppbevaring av informasjon og markedsføringsloven. Innledningsvis er det viktig at det skal foreligge et aktivt samtykke eller at det skal være et eksisterende kundeforhold for at man skal kunne sende ut markedsføring per e-post.  

Det finnes flere ulike nyhetsbrevtjenester. To norske tilbydere som blant annet brukes av flere arrangører er Make og Mailmojo . Markedsføringsplattformen Lily, som er en av samarbeidspartnerne til NKA og tilbyr rabattert pris til våre medlemmer, kan også brukes for å sende ut nyhetsbrev. Les mer om Lily og medlemstilbudet her. 

Sosiale medier har i lang tid vært en av de viktigste kanalene for markedsføring. Samtidig som de har vært en stor utfordrer for annonsering i tradisjonelle mediekanaler, gir sosiale medier også helt egne muligheter til merkevarebygging, publikumskontakt og engasjering av målgruppen.  

Vi anbefaler å velge ut de sosiale medier-kanalene som er relevante for ditt produkt, budskap og målgruppe (se også forrige kapittel om kanalvalg). Det er ikke et krav å være aktiv i alle kanaler. 

Spillereglene for sosiale medier endrer seg kjapt, både når det gjelder annonsering (mer om dette i neste kapittel) og organisk innhold, altså posting som ikke kjøres ut med budsjett gjennom de sosiale medienes egne annonseverktøy. Det er også flere forskjeller mellom de ulike plattformene, og de krever hver sin måte å kommunisere på både når det gjelder format, tone og annet. Budskapet ditt må tilpasses den enkelte plattform – samtidig som din identitet må ivaretas på tvers av plattformene. Senere vil vi gå litt nærmere inn på et utvalg sosiale medier. 

Generelt kan man si at sosiale medier belager seg på engasjement og sosial interaksjon. Det bør ikke behandles som rene markedsføringskanaler, men som en kommunikasjonskanal hvor dere kan holde kontakt med publikum, skape eierskap og entusiasme rundt deres arrangement og vise fram dere og det dere har å tilby. Gjennom dette vil man skape kjennskap til sin merkevare og drive billettsalg, også uten å konstant eksplisitt oppfordre til kjøp. Sosiale medier er også en kanal for kundeservice, informasjonsinnhenting, nettverksbygging og medvirkning. Og: ikke vær redd for å vise personlighet! 

Et godt tips, særlig dersom man bruker ulike sosiale medier i sitt kommunikasjonsarbeid, er å jobbe ut fra en publiseringsplan. Publiseringsplanen bør være en oversikt over hva som postes i hvilken kanal til hvilken tid. På denne måten kan du holde oversikt over hvilket budskap eller innhold som skal ut i hvilken kanal, og du kan sørge for å ha en god spredning på postingen som både sikrer kontinuitet samtidig som innholdet ikke hoper seg opp. Noen velger å sette opp dette i egenproduserte regneark, men du kan også sjekke ut verktøy som Hootsuite, Notion og Later. For noen sosiale medier er det også mulig å forhåndsinnstille sine publiseringer.

Facebook

Facebook har lenge vært den mest brukte sosiale medier-plattformen, særlig i de øvre aldersgruppene. Tall fra 2025 viser at 63 prosent av nordmenn bruker Facebook i løpet av en gjennomsnittsdag (kilde). Svært mange merkevarer (også arrangører) har en egen Facebook-side hvor de samler følgere, publiserer nytt og oppdateringer, og sprer informasjon om sine aktiviteter. Facebook-arrangement har vært en nyttig funksjon gjennom flere år. Her kan publikum oppdage kommende arrangement, holde seg oppdatert og – ikke minst – følge med på hvem andre som skal og signalisere til omverdenen hva de selv ønsker å delta på. Sistnevnte spiller på sosial bekreftelse, som ofte er en viktig handlingstrigger for publikum på kulturarrangement. 

Begrepet rekkevidde brukes for å betegne hvor mange du når med innhold ditt. Facebook, i likhet med andre sosiale medier, skiller mellom to ulike typer rekkevidde: betalt rekkevidde får man ved å kjøre annonser med et budsjett. Organisk rekkevidde er «gratis» synlighet, og avhenger av følgerne dine og at algoritmene velger å vise fram innholdet ditt til flere. Enkelt sagt kan man si at algoritmene velger å fremme innhold som de mener er interessant blant annet basert på hvor mye engasjement det oppnår: likerklikk, kommentarer, delinger etc. 

Data og innsikt

Meta sitter på mye data om sine brukere, og som administrator av en Facebook-side får du noen innsikter som kan brukes til å forstå din målgruppe og hva som funker.  

Under «Innsikt», som du finner i administrasjonspanelet, kan du se informasjon om dine følgere som alder og kjønn, samt tall på hvordan ulike poster gjør det i form av rekkevidde og engasjement. 

Dersom du bruker Metas annonseverktøy for å sette opp betalte kampanjer, finnes en rekke målrettingsmuligheter som skal la deg sikte mot spesifikke demografier, interesser etc. Mer om dette kan du se i neste kapittel. 

Publisering

Mange ønsker seg en fasit på hvor ofte og når man skal poste på Facebook, men det er dessverre ikke én oppskrift som funker for alle. Disse tingene endrer seg også over tid – for eksempel hadde overgangen fra at alt innhold vises kronologisk til at algoritmene bestemmer hva som er best relevant for deg, stor innvirkning her. Vårt beste tips er derfor å bruke tilgjengelig innsikt for å finne ut hva som funker for nettopp din kanal og din målgruppe. Noen enkle og mer generelle tips når det gjelder publisering kan man likevel gi: 

• Kvalitet over kvantitet! All nyere analyse viser at Facebook ikke belønner høy aktivitet bare fordi. Du kan derimot slå ihjel dine egne posters rekkevidde med å poste mye når det du poster ikke holder høy nok kvalitet og får respons. 

• Prøv å være konsekvent: ikke post tre ting på én dag, for så å vente i tre uker med å poste noe. En publiseringsplan kan hjelpe deg å spre innhold utover tid på en hensiktsmessig måte. 

• Tenk over hvor målgruppen din er: selv om algoritmene har endret rekkefølgen poster dukker opp i, belønner Meta gjerne poster som får engasjement tidlig. Derfor kan det være lurt å poste når følgerne dine er tilgjengelig til å se posten din så fort som mulig. Det kan være lurt å ta høyde for både at de er påloggede og at de er i riktig «mindset» for ditt budskap. 
• Test populære tidspunkter for posting og sjekk om det fungerer for deg. Det lages jevnlig analyser av hvilke publiseringstidspunkter som skal være best for mest mulig engasjement. Sjekk for eksempel ut denne fra Buffer.com. 

Innhold og formater

Når det gjelder hva du skal publisere på Facebook anbefaler vi at du varierer både format og innhold: forsøk gjerne ulike måter å formidle samme budskap, så vil du kanskje treffe flere. For å finne ut hva din målgruppe og dine følgere setter pris på, er det viktig å teste! Ingen Facebook-sider er like. Dette vil også endre seg over tid, ettersom de ulike plattformene satser på ulikt innhold over tid: Eksempelvis når Facebook ønsker å ta over Tiktok-markedet, prioriterer de gjerne liknende videoformat over tekst og bilde. 

Det er likevel fint å følge med på hvilke størrelser og dimensjoner de ulike flatene er optimalisert for. Det sikrer et best mulig estetisk uttrykk, og kan også bidra positivt til å oppnå rekkevidde. Hvor mange piksler et profilbilde bør være, størrelsesforhold på arrangementsbilde og hvorvidt 3:4 eller 4:5 fungerer best i feed vil variere, her er google din venn! 

Kommuniser med ditt publikum

Facebook belønner engasjement og interaksjon, og det gjør ekte mennesker også. Det er viktig å respondere på kommentarer dere får. Mange forbrukere benytter Facebook til å stille spørsmål eller å komme med tilbakemeldinger, dette bør også følges opp.  

Husk også å følge med i innboksen dersom dere tillater publikum å sende inn direktemeldinger til siden deres. Her kan det være fint å sette opp et autosvar. Dette gjør du enkelt under innstillinger. Et autosvar bør alltid inneholde tidspunktene dere er online, og evt. andre måter å kontakte dere på. Eks «Takk for din henvendelse, vi svarer på Facebook-meldinger mellom 08.00 – 16.00 på hverdager. Haster det? Ring oss på 815 493 00! Mvh Bedriftsnavn». 

Konkurranser på Facebook

Konkurranser på Facebook kan skape mye engasjement og være en fin måte å gi noe tilbake til publikum på. Men vær oppmerksom på regelverket for slike konkurranser: 
 
Du kan be deltakere om å kommentere eller reagere på et innlegg for å delta, de kan også bli bedt om å følge/like din Facebook-side. Det er derimot ikke lov å be deltakere tagge en venn eller dele noe for å delta i en konkurranse. «Fortell oss hvem du vil dele premien med» og «Hvem vil du ha med deg» er også i gråsonen og anbefales derfor ikke. 

Ønsker du flere deltakere bør du heller fokusere på å gi bort relevante og gode premier, og kanskje slenge flere premier i potten. Er konkurransen din god nok vil publikum dele og tagge uansett. Vi anbefaler også at konkurransen er så enkel som mulig. Må man gjøre mange ting for å delta, blir terskelen for deltagelse ofte høyere. Unngå å virke masete. 

Video på Facebook

Selv om man ikke lenger kan slå fast at video på Facebook ofte funker best, har man muligheten til å oppnå stor rekkevidde med en video som treffer bra. Med video kan du teste mange ulike formater. Det anbefales at du filmer i stående format, da de aller fleste bruker Facebook på mobil. I visse situasjoner holder det lenge med en video spilt inn på en mobiltelefon. 

Husk at du må ha tillatelse til bildebruk og musikk du eventuelt bruker i en video. Mesteparten av all video sees uten lyd, så husk også å tekste de. Dette kan du enkelt gjøre i video-redigeringsprogrammer eller på mobilapper.  

Med Reels-funksjonen er video på Facebook blitt likere det vi kjenner fra Instagram og Tiktok. Tall fra 2026 viser at 29% av tiden som brukes på Facebook, nå går til å se reels. Det er gjerne kortere videoer som gjør det bra, ofte tilknyttet pågående sosiale medier-trender eller virale låter. Det kan være veldig gøy å hive seg på trender, ofte med god effekt, men vi anbefaler at man fortsatt har sin egen identitet og tone of voice i bakhodet.  

Facebook-arrangementer

For mange kulturarrangører er Facebook-arrangementer ett av de viktigste markedsføringstiltakene. Her kan dere samle all nødvendig informasjon for hvert enkelt arrangement, legge ut lenker til billettsalg og kanskje få en pekepinn på hvor mange som er interessert og kommer. 
 
En ting som er viktig å huske på når dere lager arrangementer på Facebook er å sørge for at de vennene dine du selv inviterer til arrangementet faktisk er interessert i det du inviterer de til. Ellers ender man opp med et arrangement med veldig mange inviterte og veldig få interesserte.  
 
Mange bruker Facebook-arrangementet til å få en følelse av hvor mange, og hva slags folk som kommer. Ved å se på statistikken til arrangementet kan du se både hvilket kjønn og hvilke aldersgrupper som er interessert i arrangementet ditt. 

Tenk på Facebook-arrangementet som en slags oppslagstavle for de som potensielt er interessert i arrangementet ditt: hold ting pent og ryddig, og husk å oppdatere informasjon ved for eksempel artistslipp. Der de som har trykket «skal» eller «interessert» på et arrangement tidligere fikk varsler om alle oppdateringer og poster inne i arrangementet, må publikum nå velge sine varslingsinnstillinger. Det kan være en idé å minne publikum på at de kan sette innstillingene på at de skal få varsel om alle oppdateringer fra arrangøren (dette gjør den enkelte inne på arrangementet under «varslingsinnstillinger» etter å ha satt seg som interessert eller deltakende). 

Annonsering på Facebook

Annonsering på Facebook er et eget fagfelt, og de første gangene kommer du langt med å teste «Frem innlegg»-knappen du får under innleggene på siden din. Men for å utnytte annonsekronene dine til det fulle anbefaler vi dere å bruke Meta Annonseadministrasjon. Her har man avanserte muligheter for målretting, annonseutforming, budsjettering og ikke minst resultatmåling. 
 
Det finnes mange introkurs for dette på nettet, og et sted å begynne kan være med gratisvideoer på YouTube, eller å sjekke ut sider som kommunikasjon.no. Vi i Norske Kulturarrangører kan også tilby opplæring i dette som et eget kurs. 

Instagram

Nærmere 80 prosent i aldersgruppen 16–24 år og nærmere 70 prosent i aldersgruppen 25 – 44 år bruker Instagram i løpet av en gjennomsnittlig dag (kilde). Instagram gir gode muligheter til å bygge merkevare gjennom engasjerende, visuelt innhold og dialog med publikum.  

Når du oppretter en ny Instagram-profil er denne automatisk en profil for enkeltpersoner. Det første du bør gjøre er derfor å endre profilen deres til en bedriftsprofil. Dette gjøres enkelt under innstillinger, og gjør at du får lagt inn både adresse,  telefonnummer og annen info i profilen din om ønskelig. Som bedriftsprofil får du også tilgang på nyttig statistikk om følgerne dine og flere funksjoner inne i appen enn privatpersoner.  

Innhold og formater

Både video og stillbilder fungerer bra på Instagram, og her må du eksperimentere for å finne ut hvilket innhold som fungerer best for ditt publikum. Valg av format bør også justeres ut fra hva du skal formidle. Likevel er det noen overordnede triks alle bør kjenne til. Bilder bør være i stående format, da tar de størst del av skjermen til publikum. Bilder med klare farger, tydelige kontraster, autentisk innhold og ansikter får vanligvis mest likes. Nyere analyser foreslår at man forsøker å holde en god miks av formater på profilen sin: video-reels, enkeltbilder og karuseller.  

Story brukes gjerne til litt mer personlig og på ufiltrert innhold. Det er en gyllen mulighet til å poste litt oftere, og kan med suksess for eksempel brukes for å dokumentere dine arrangement og skape fomo for potensielt publikum. Her kan du også engasjere publikum med bakommateriale, gøyale spørsmålsrunder, avstemminger, og kanskje du ønsker å kjøre en Insta-takeover med dagens artist eller frivillig? Her kan du la fantasien blomstre. Tag artister og andre som vil dele videre for å øke spredningen.  

Publisering og spredning

Instagram belager seg i likhet med Facebook på organisk og betalt rekkevidde. I tillegg til følgerne dine, har du gode muligheter til å nå nytt publikum gjennom organisk spredning dersom du lager godt innhold som treffer og engasjerer. Spesielt gjennom Reels-funksjonen kan innhold gå viralt. Selv om dette ikke trenger å være målet, er det bra å satse på innhold som holder en viss kvalitet og treffer målgruppen du er ute etter. 

Emneknagger (hashtags) er en annen måte spredning av innhold har fungert på Instagram. Her er det viktig at dere finner relevante, allerede etablerte emneknagger i lokalmiljøet som er aktuelle for det du driver med. Per 2026 er det kun mulig å bruke fem hastags i et innlegg.  Nylig har man også sett en dreining bort fra hashtags som virkemiddel for å nå nytt publikum over mot søk: både teksten du legger ved posten din og eventuelle hashtags bør tilpasses til å svare på søk som de du ønsker å nå kan tenkes å gjøre.Hold deg unna alt for generelle og lite spesifiserte emneknagger som #music da dette konkurrerer med flere hundre millioner andre innlegg. Bruk emneknagger med omhu. Emneknagger kan fort irritere følgerne dine. 

Geotags er også en enkel måte å komme opp i nye Instagram-brukeres feed for å få flere følgere og likes. Husk også å tagge band og personer som er avbildet for å få mer spredning.  

Det går ikke an å si ett spesifikt tidspunkt eller én ukedag som fungerer best mulig for publisering. Det viktigste man gjør her, er å teste seg fram. Det kan være interessant å følge med på når dine følgere er aktive og bruke dette som utgangspunkt for eksperimenteringen. Dette finner du under «Innsikt» under «Innstillinger og aktivitet» på din bedriftsprofil. På samme måte som for Facebook, anbefaler vi å forsøke å opprettholde en viss kontinuitet og kvalitet heller enn å poste så og så ofte. 

Bilderedigering

Enkel bilderedigering kan gjøre postene dine enda bedre. VSCOcam, Snapseed og Lightroom er mye brukt. Om du trenger hjelp til å klippe til videoer eller bilder til riktig lengde eller format til for eksempel bruk i story, kan du blant annet bruke Instasize. Kreative apper som Unfold og Canva er også mye brukt til litt mer grafiske utrykk, for eksempel for å innarbeide din merkevares farger eller skrifttype.  

Annonsering

Annonsering i Instagram gjøres fra Facebook Ads Manager eller direkte i Instagram-appen, forutsett at du har endret profilen din til bedriftsprofil. Vi anbefaler å bruke Instagram-appen de første gangene. Når du har testet dette et par ganger, bør du for å utnytte annonsekronene dine til det fulle ved å ta i bruk Facebooks Annonseadministrasjon. 

Kjappe tips for Instagram

• Det er ikke mulig å ha lenker i captions (bildetekst/tekst på postene dine). Unngå dette, og henvis heller til lenke i bioen eller en kort, generell url (eksempel: «les mer på arrangor.no» i stedet for «les mer her: www.arrangor.no/arrangoerwiki/temaoversikt/pr-og-markedsfoering/») 

• Vær bevisst på de ulike formatene og dimensjonene, slik at postene ikke beskjæres uheldig. Sjekk oversikt over dimensjoner her. 

• Husk at dette er et sosialt medium: interager med dine følgere! 

• Bruk profilsiden og bioen din bevisst, og gi potensielt publikum info de trenger: nettside, datoer (særlig for festivaler), program og annet bør være lett tilgjengelig 

Google Ads

Ads er Googles form for annonsering i søkemotoren og er en effektiv måte for økt synlighet på nett. Bruk Googles egen guide for å komme i gang med Google Ads: https://support.google.com/adwords/answer/6349091?hl=no

SEO

SEO er en forkortelse for Search Engine Optimalization eller søkemotoroptimalisering. SEO innebærer den optimaliseringen man gjør på og rundt en nettside for å komme høyere opp i søkeresultat på Google og andre søkemotorer. Sjekk hvordan din nettside ligger an ved å gjøre enkle søk på fraser og ord i Google som du ønsker at siden skal bli funnet på.

Google Analytics

For å måle besøk på nettsiden din bør du bruke Google Analytics som er et gratisprogram for å samle inn statistikk om de som besøker nettsiden din. Her kan du sjekke blant annet hvor de klikket seg inn fra, hvilke sider de besøker og hvor lenge de blir værende der.

Mer informasjon om Google Analytics og hvordan du bruker det her: http://www.google.com/intl/no/analytics/

Annonsering på Facebook og Instagram

Annonsering er en stor del av Facebooks brukergrensesnitt. Annonseringssystemet i Facebook har ekstremt mange muligheter når det gjelder spissing av målgrupper. Du kan spesifisere at annonsene dine skal nå folk med visse interesser, som eks musikksjanger, interesse for festivaler eller spesifikke band. Du kan også segmentere på kjønn, alder, lokasjon, sivilstatus, om man er gift, har barn m.m. Det er nettopp dette som gjør digital annonsering så spennende!

Facebook og Instagram har to nivåer av annonsering og disse står beskrevet i kapitlet om sosiale medier.

Les deg opp om annonsering i Facebook her: https://www.facebook.com/business/

Annonsering i trykte medier og på andre digitale plattformer enn dine egne kan være effektfullt kombinert med andre markedsføringsstrategier. Det viktigste er at plasseringen er relevant og at man treffer sitt publikum.

Andre plattformer for kreativ markedsføring

Musikk-og strømmetjenester

Spotify er spesielt godt tilrettelagt for deling i sosiale medier, kuraterte spillelister og optimalisering av merkevareprofiler. Mer info om Spotify Advertising her: https://ads.spotify.com/en-US/

Gode caseeksempler på bruk av Spotify for brands her: https://contently.com/strategist/2015/03/20/5-brands-that-are-killing-it-on-spotify/

Music.Ly er en app som har eksplodert i bruk hos de yngste brukerne det siste året. Unge bygger opp sosiale profiler ved å videodokumentere lip-syncing av kjente låter.

Flickr er et godt verktøy for dokumentasjon og deling av bilder med presse.